Fargesirkelen
En fargesirkel er en visuell representasjon av farger arrangert i kromatisk rekkefølge.
Vist her er Ittens fargesirkel fra 1961, som har de 3 primærfarger innerst (farger som ikke kan gjengis ved å blande andre farger), sekundærfargene er blandingen av primærfargene, og tertiærfargene er blanding av primær-og sekundærfarger.
Fargesirkelen avdekker forhold mellom farger, som du kan utnytte til å skape både balanse og kontrast.
Den inneholder en rekke fullintensitets (fullmettede) fargetoner, så vel som tints og tones .
Mens kombinasjoner av rene fargetoner skaper dynamiske fargeharmonier, kan du designe mer neddempete harmonier ved å bruke farger som er mindre mettede, og som har samme grad av lyshet eller mørkhet.
Dersom vi blander disse fargene sammen, får vi enda flere midt-i-mellom-nyanser, som rødoransje og gulgrønt. Til sammen danner de det vi kaller en fargesirkel.
Fargeharmoni
Fargesirkelen vist over er forenklet, den kan inneholde utallige flere farger enn vist, dersom vi fyller inn flere og flere mellomtoner mellom fargene.
Så hvordan setter vi alt dette sammen til fargeskjema som virker profesjonelle?
Det finnes faktisk utprøvde og nøyaktige oppskrifter, som er basert på noe vi kaller fargeharmoni, som kan hjelpe oss.
Det er mange måter å finne harmoni mellom farger. Dersom vi bruker fargesirkelen, finnes det en del modeller for harmoni som kan hjelpe deg å finne farger som harmonerer godt sammen. Og husk at fargesirkelen kan snurres! I modellene nedenfor kan du snu og vende på sirkelen for å finne de harmoni mellom fargene som passer ditt behov best. En del digitale bilderedigerings- og grafikkverktøy samler også harmonerende farger automatisk som du kan velge blant.
Monokromatisk harmoni
Monokromatisk fargeharmoni benytter bare én farge eller fargetone, der metning og valør kan variere. Monokromatiske farger vil alltid harmonere.
Analog Harmoni
Dette er farger som ligger like ved siden av en gitt farge.
Hvis du starter med oransje og vil ha den to analoge farger, velger du rød og gul. Et fargeskjema som som bruker analoge farger, gir oftest den type harmonisk fargeblanding som du finner i naturen.
Komplementær harmoni
Komplementærfarger står direkte motsatt hverandre på fargehjulet, og kalles gjerne kontrastfarger. Her kan man skape variasjon ved å benytte lysere, mørkere eller umettede fargetoner.
Man velger gjerne kontrastfarger når man vil fremheve objekter (som en gul sitron mot blå bakgrunn).
Splittet komplementær harmoni
Her bruker man fargene på hver sin side av den komplementære. Slik får man større utvalg av farger å benytte, men med det samme kontrastnivået, for å opprettholde god harmoni.
Triadisk harmoni
Et triadisk fargeskjema benytter tre farger med samme avstand til hverandre på fargesirkelen, altså en trekant. Dette kan gi nokså sterke kombinasjoner, så de bør brukes med omhu.
Tetradisk harmoni
Dette er et fargeskjema som danner et rektangel i fargesirkelen, ved å benytte to komplementære fargepar. Som oftest vil disse harmonere best dersom man lar én farge dominere, og de andre fremheve den første.
Det er selvsagt også andre elementer som virker inn på hvordan farger passer sammen, som for eksempel hvorvidt fargene er aktive eller passive, og kontrast.
Aktive og passive farger
Vi kan dele fargesirkelen inn i farger som er visuelt aktive eller passive.
Aktive fargetoner vil virke mer fremhevede når plassert foran passive fargetoner. Motsatt, vil passive farger tones ned når plassert foran aktive.
- Fremhevede farger har en tendens til å ha mindre tyngde visuelt enn nedtonede.
- Som regel vil varme, umettede, lyse toner virke aktive, og fremheves visuelt.
- Kaldere, umettede, mørke toner kan virke passive, og tones ned.
- Noen fargetoner vil være nøytrale visuelt.
Farge og kontrast
Enhver visuell representasjon avhenger av et forhold mellom et objekt og sin omgivelse.
Noen kombinasjoner vil være mer vanskelig å lese enn andre, avhengig av kontrasten mellom objekt og omgivelse, eller forgrunn og bakgrunn.
Det er viktig å ha dette i tankene når man utarbeider visuelle kreasjoner, være seg på trykte eller digitale medier.
Itten uttrykte en modell for ulike typer kontrast, noen av disse er;
Kvantitetskontrast
Lyse og varme farger som gul og oransje blir man fort oppmerksomme på i motsetning til kalde farger. Skal man ha et bilde med likevekt i fargene, må man bruke mindre av de lyse, varme fargene og mer av de mørke og kalde.
Komplementærkontrast
Når man ser på Ittens fargesirkel, så er fargene som ligger på motsatt side av hverandre, komplementære farger. Det kan blant annet være rød mot grønn, oransje mot blå eller gul mot lilla. Disse kontrastene blir framhevet når en setter fargene opp mot hverandre. Noen av kontrastmodellene Itten foreslo, er:
- Lys/mørk kontrast – et forhold mellom lyse og mørke valører. Den største kontrasten mellom lys og mørk er naturligvis hvit og svart.
- Proporsjonskontrast – et forhold mellom en valørs visuelle tyngde. Lyse og varme farger som gul og oransje fanger oppmerksomheten mer enn kalde farger. Skal man ha et bilde med likevekt i fargene, må man derfor bruke mindre av de lyse, varme fargene og mer av de mørke og kalde.
- Komplementær kontrast – et forhold mellom de oppfattede motsetninger på en fargesirkel. Når man ser på Ittens fargesirkel, så er fargene som ligger på motsatt side av hverandre, komplementære farger. Det kan blant annet være rød mot grønn, oransje mot blå eller gul mot lilla. Disse kontrastene blir framhevet når en setter fargene opp mot hverandre.
- Primærtone kontrast – et forhold som oppstår i sammenstilling av primærfarger.
- Kald/varm kontrast – et forhold mellom det som oppfattes mellom varme og kalde valører. Varme farger som gul, oransje, rød og liknende, er farger som kommer mot deg – de er aktive. Kalde farger som ulike nyanser av blå og grønn trekker seg mer vekk. De kalde fargene vil framheve de varme.
Nå har du fått en kort innføring om fargeteori, med litt om hvorfor vi egentlig trenger å vite litt om farge, om ulike fargesystemer, om harmoni og kontrast osv. Nå er det kanskje på tide å utforske farger, nå som du kanskje har lært noe nytt?