Grunnleggende om farge

Farge er den opplevelse vi har av et objekt, oppfattet via øynene og hjernen vår.
Et objekts farge dannes av at lysbølger fra en lyskilde treffer objektets molekyler, og absorberer bestemte lysbølger, mens andre reflekteres og gjengis i vår hjerne som farge.
Hvordan fargen oppfattes av oss, avhenger av veldig mange ting; vår historikk, vår opplevelse, farger i nærheten, lyskilden osv. 

Beskrivelse av farge

I all hovedsak er farge altså en oppfattelse av lys som defineres med en karakteristikk. Lys består av mange farger, og de vi kan se med det blotte øyet er fargene på det synlige spektrum av lysbølger – rød, gul, grønn, blå og fiolett.
Øynene våre oppfatter lys gjennom fotoreseptorer med tre ulike tappepigmenter, som absorberer henholdsvis langbølget, mellombølget og kortbølget lys. Siden de ulike fargene også har ulike bølgelengder, har vi dermed muligheten til å oppfatte farver, innenfor det synlige spektrum hvertfall, og se forskjell på selv ørsmå varianter.
En farge kan beskrives på tre måter; ved sitt navn, hvor rent eller mettet det er, eller dets valør eller lyshet. Det er mange begreper å navigere mellom. Vi går gjennom noen av dem her.

Fargetone eller kulør -"farge" eller navn. Kulør betegnes som rød, gul, blå, grønn, osv, og gir en farge sin distinkte karakter.
Metning - intensitet eller nyanse. med andre ord, om fargen framstår rikere på nyanser eller mer livlig. Dersom en farge er blandet ut med hvit eller svart, får den en lavere metning og intensitet enn den hadde hatt ublandet.
Valør - rangering fra mørk til lys (svart til hvit). Dette er gråtoneverdien som tilsvarer en objektfarges lyshet eller mørkhet.

Denne modellen er inspirert av Munsells fargesystem som ble utviklet på starten av 1900-tallet. Den viser hvordan kulør, metning og valør forholder seg til hverandre. 
Se for deg at du legger fargesirkelen rundt en sylinder som går fra hvitt i toppen til svart i bunnen. Hvis fargesirkelen kommer tett på sylinderen med gråtoner, går det ut over metningen, og fargen blir uklar og utblandet. Hvis du holder fargesirkelen langt unna sylinderen med gråfarge, beholdes den opprinnelige, rene fargen. Flytter du fargene høyt opp og tett på sylinderen, får du en farge som er blandet ut med mye hvitt, mens du i bunnen får en farge med mye svart.

Kroma - hvor ren en farge er relatert til grått
Metning - beskrives også som renhet eller klarhet, og representerer forholdet mellom kulør og gråhet. En farges metning knytter den til en metningsskala fra ren gråtone til full kulørthet. Fargen kan altså, uten å endre kulør, beveges både langs en metningsskala og en valørskala. For hver valør finnes en metningsskala og omvendt.
Spesifikk lyshet eller glød - En farges maksimale metning oppnås ved bestemt lyshet som varierer fra den ene kuløren til den neste, derfor brukes begrepet spesifikk lyshet eller fargeglød. En 100% mettet mørk blå vil for eksempel være relativt mørk i forhold til en 100% mettet gul. Mørke valører av en
Valør/luminanse - mengden lys som reflekteres fra en fargetone. Farger med mye hvitt iblandet, reflektere mer lys og har en høyere valør.
 

Fargesystemer

For å kunne beskrive farge finnes det ulike systemer vi kan bruke. To mye brukte metoder for å beskrive farger er:

Fargesystemer for ulike medium

Det er utarbeidet ulike fargesystemer som skal hjelpe oss å velge fargetoner for ulike typer medium. En som maler vil velge fargetoner og blande disse for å få ønsket farge. Denne blandingen kalles subraktiv farge. En som jobber digitalt med farger på en skjerm eller med projisert lys, benytter farger som blandes som en additiv farge.

Subtraktiv farge betyr at man begynner med et hvitt utgangspunkt, og blander inn farge som vil bli mørkere til den til slutt er helt svart. CMYK er en modell for subtraktiv farge. 

Additiv farge betyr at man har svart utgangspunkt, og legger til lys for å danne farge, og jo mer lys man legger til, jo hvitere blir resultatet. Man arbeider altså fra svart mot hvitt. RGB er en modell for additiv farge.

CMYK er et fargesystem som bruker fargetonene Cyan, Magenta, gul (Yellow) og svart (blacK eller Key-color). Ved å blande disse 4 farger kan man reprodusere de fleste farger på trykk. Hvis skrivere bruker en digital utskriftsmetode, skriver de farge på papir ved hjelp av CMYK-farger. Det er en subtraktiv prosess, som betyr at hver ekstra unike farge som tilføyes medfører at mer lys fjernes eller absorberes for å skape farger. Når de tre første fargene er lagt sammen, er resultatet ikke rent svart, men heller en veldig mørk brun. K-farge, eller svart, brukes til å fjerne lyset helt fra det trykte bildet, og derfor ser øynet fargen som svart. 
Hvis du legger inn 0 % fargeverdi CMY fargene, får du hvit, og med 100 % fargeverdi får du svart. Denne svartfargen blir ikke helt svart, derfor er i tillegg svart definert som egen farge i dette fargesystemet, og det er denne svartfargen bokstaven K står for. CMYK og det subtraktive fargesystemet er motsatt av RGB og det additive fargesystemet.

RGB er et fargesystem som skapes ved hjelp av lys. Dette fargeskjemaet er knyttet til elektroniske skjermer, for eksempel CRT, LCD-skjermer, digitale kameraer og skannere. Jo mer lysfarger man blander inn, jo hvitere blir resultatet. Det er en additiv type fargemodus som kombinerer de primære fargene, rød, grønn og blå, i forskjellige grader for å lage en rekke forskjellige farger. Når alle tre farger kombineres og vises i sin helhet, er resultatet en ren hvit. Når alle tre farger kombineres til laveste grad, eller verdi, er resultatet svart. Programvare som fotoredigeringsprogrammer bruker RGB-fargemodus fordi den tilbyr det bredeste spekteret av farger.
 

Å reprodusere farge nøyaktig er komplisert. Det synlige spektrum av farge inneholder milliarder av fargetoner, en skjerm kan vise millioner av fargetoner, og en god skriver kan printe bare tusener av fargetoner. Selv om en skjerm viser et utall fargetoner, kan altså ikke skriveren printe alle disse. Derfor forsøker man å arbeide med CMYK fargesystem når man skal trykke digitale kreasjoner. Eller man benytter farger beskrevet i standardiserte fargekartotek og paletter som for eksempel Pantone.

NCS-systemet (Natural Color System)

NCS er et svensk system som nå er norsk standard og Europas ledende fargekoding. Det er et logisk fargesystem som bygger på hvordan vi mennesker ser farger. Alle overflatefarger kan beskrives med en NCS-kode som er entydig. Kodene er basert på en farges grad av fire kulørte farger (gult, rødt, blått og grønt) og to ukulørte farger (svart og hvitt).